For et par år siden kom jeg til 1. Kor. 11 i min daglige
bibellesning. Som kvinne lurte jeg på hvordan jeg skulle forholde meg til dette
avsnitte. Jeg lurte på hva dette betydde, og hvilke praktiske konsekvenser det
hadde for meg i dag. Til min store overraskelse var dette et tema som skapte
sterke reaksjoner og følelser i folk – også i meg. Jeg sendte e-poster og
kontaktet forskjellige kvinner og menn som jeg vet leser og studerer Bibelen,
for å spørre om de ville utdype dette for meg. Det viste seg midlertidig at mange
ikke hadde studert dette. Noen av de jeg kontaktet har enda ikke gitt meg
tilbakemelding, mens andre kom med spredte tanker om hva det kunne bety. På bakgrunn
av dette bestemte jeg meg for at jeg ville komme til buns i dette avsnittet.
Spørsmål som meldte seg var blant annet; Hvorfor mener mange
at dette er et avsnitt som er vanskelig å forstå? Hvorfor får det følelsene til
å bruse i ellers avbalanserte folk? Hva er det Gud ønsker å kommunisere til oss
her? Dette ble starten på et langt, dypt og følelsesmessig bibelstudie. Jeg har
lest avsnittet hundrevis av ganger i x-antall bibeloversettelser. Jeg har hørt
på taler, sett i bibelkommentarer og lest artikler og ikke minst hatt mange
bønnestunder på kne, der jeg har bønnfalt Gud om å gi meg lys over avsnittet.
Det ble ganske fort tydelig for meg at noen mener at
praksisen med hodeplagg er over og ut, mens andre mener det fortsatt er relevant
for oss i dag. (Jeg var nøytral da jeg gikk inn i stoffet. Jeg kommer fra en
bakgrunn der hodeplagg ikke er vanlig å bruke. For meg ville det absolutt være
mest behagelig å konkludere med at dette ikke er en praksis som gjelder i dag).
Grunnen til at jeg har valt å legge ut studiet mitt, er
fordi det var svært vanskelig å finne utleggelse om 1. Kor 11 på norsk. Så
utenom Bibelen, måtte jeg i all hovedsak gå til utenlandske kilder. (Jeg har
tatt med det jeg synes er relevant. Det er mange ting jeg ikke går inn på her,
for da hadde det fort endt opp med å bli en hel bok…)
Innledning
Først vil jeg
sette dette kapittelet inn i sin rette sammenheng. Nedenfor er en oversikt over
brevet.
Forfatter:
§
Apostelen
Paulus (Se vers 1:1 og 16:21)
o
Tid:
§
Brevet ble antageligvis skrevet i år 57 e.Kr
§
Et par kommentarer:
·
→ Paulus hadde vært med å plante menigheten i
Korint på sin andre misjonsreise (Apg. 18)
·
→ Mens han skrev dette brevet var han på sin tredje
misjonsreise og oppholdt seg til sammen tre år i Efesus, og det var mens han
var der i Efesus at han skrev dette brevet til menigheten i Korint (1. Kor.
16:8)
o
Formål:
§
Hvorfor skrev Paulus 1. Korinterbrev?
·
→ Fordi han hadde fått høre om problemene
menigheten hadde:
o
«For av
Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere,
mine brødre, at det er stridigheter blant dere.» (1. Kor. 1:11)
o
«Når det
gjelder det dere skrev om, …» (1.
Kor. 7:1)
§
Når en
leser 1. Korinterbrev vil en raskt konstatere at brevet skrives til en menighet
som hadde store problemer med verdslighet, kjødelighet og synd
§
Brevets tema:
·
«Guds
løsning for å få en syndig menighet til å fungere slik han ønsker.»
o
Sitat om brevet:
§
«Mens
Romerbrevet er Paulus´ «dogmatiske» hovedbrev, er 1. Korinterbrev hans «etiske»
hovedbrev.» -Ukjent
§
«First
Corinthians is the «problem book» in the sense that Paul handles the problems
that faced the congregation in the wicked city of Corinth.» -William
MacDonald
-
Oversikt
over brevet:
o
Del 1: Innledning
(1:1-9)
o
Del 2: Irettesettelse:
Meldingen om synd i menigheten (1:10-6:20)
§
A = Splittelser i menigheten (1:10-4:21)
§
B = Tukt i menigheten (Kap. 5)
§
C = Sekulære rettsaker mellom troende (6:1-8)
§
D = Verdens dårlige påvirkning (6:9-20)
o
Del 3: Instruksjoner:
Svaret på deres spørsmål (7:1-16:12)
§
A = Ekteskap (Kap. 7)
§
B = Mat ofret til avguder (Kap. 8-10)
§
C = Menighetsforordninger (Kap. 11)
§
D = Åndelige gaver (Kap. 12-14)
§
E = Oppstandelsen (Kap. 15)
§
F = Givertjeneste (16:1-12)
Ovenfor ser vi at kapittel 11 omhandler
”Menighetsforordninger”, med andre ord, hvordan Gud vil at vi skal oppføre oss
i menighetssammenheng.
Før vi går inn i selve kapittel 11, vil jeg ta fram et vers
i kapittel 1:2
2 hilser Guds menighet i Korint,
dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle
som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og
vår Herre:
I dette verset kommer det fram at brevet både er skrevet til
den lokale menigheten i Korint og ”….alle som hver på sitt sted
påkaller vår Herre Jesu Kristi navn”.
Med andre ord er dette brevet like relevant for oss som det var for menigheten
i Korint. En annen viktig ting som kommer fram i dette verset, er at det
er GUDS menighet. I Ap.g. 20:20
står det også ”….for
at dere skulle vokte Guds menighet, som
han vant seg med sitt eget blod.” Gud har betalt en høy pris for menigheten, det er han
som eier den, og da er det Han som bestemmer reglene/forordningene i
menigheten. (Den lokale menighet)
Hoveddel
Ord som er ofte
brukt:
-
Kvinne/henne : 20 ganger
-
Mann/han : 14 ganger
-
Hodet : 12 ganger
-
Dekke/tildekke/ha noe på hodet : 7 ganger
-
Gud/Guds :
3 ganger
-
Ære :
3 ganger
Ord vi ikke finner
i teksten:
-
Kultur
-
Seksuell løssluppenhet
-
Hor/horkvinne/prostituert
-
Sømmelig/usømmelig klesstil
-
Underordning*
o
I Norsk Bibel står ordet *undergivenhetstegn i
vers 10, men går vi f. eks til New King James finner vi ikke dette ordet.
Hovedtemaet i kapittel 11 er: Kristus som hodet i
menigheten, og at Gud skal ha all ære.
1.
Bli
mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!
2.
Jeg
roser dere for at dere minnes meg i alle ting og for at dere holder fast på
mine forskrifter, slik som jeg gav dem til dere.
”Jeg roser dere” – jeg
roser de fleste av dere[2] for at dere holder fast på
mine foreskrifter, og at dere minnes meg. De fleste i denne menigheten holdt
fast på forskriftene han (apostlene) hadde gitt dem, men det kan tyde på at en
eller noen få forsøkte å endre på denne praksisen. Derfor tar Paulus opp to tema
i dette kapittelet. (Bruk av hodeplagg v 2-16, og brødsbrytelsen v. 17-34) Vi
skal se på det første.
I første del
av kapittel 11 legger Paulus fram en argumentasjonsrekke for å underbygge læren
om Kristus som hode i menigheten og praksisen med hodeplagg.
Argument 1: Hode / Roller / Orden
3.
Men
jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnes
hode, men Gud er Kristi hode.
Rekkefølgen/ordningen
Gud har satt opp er: Gud – Kristus – Mann – Kvinne. Her er det ikke snakk om verdi! Det er snakk om
roller. Jesus underordnet seg Gud Fader og var lydig til døden. Men han var
hele tiden like mye en del av guddommen som Gud Faderen. Så, når mannen er
nevnt før kvinnen betyr det ikke at han er mer verd/er viktigere enn kvinnen,
men at han har fått en annen rolle enn kvinnen.
Gud er en
ordens Gud; ”For Gud
er ikke uordens Gud, men freds Gud” 1. Kor 14:32
”Men la
alt skje sømmelig og med orden!” 1. Kor 14:40
Orden, system
eller roller er noe vi har overalt i samfunnet. For at et samfunn skal fungere,
må vi ha det. Dersom en baker en dag bestemte seg for at han ville være politi,
og en taxisjåfør ville prøve seg som kirurg, hadde det blitt kaos. Alle i
samfunnet har ulike roller, og alle er like viktige for å få samfunnet til å
fungere.
Et annet
eksempel: Alfabetisk rekkefølge er noe vi kjenner til. Aasen dukker tidlig opp
i listen, mens Olsen kommer lenger ut i rekken. Dersom Olsen en dag hadde ringt
opp registeret og sagt at nå syntes han det var hans tur å stå først i rekken,
så hadde ikke systemet fungert….
På samme
måten har Gud valgt å ha et system og orden i menigheten:
1: Kristus er
hodet for mannen.
2: Mannen er
hodet for kvinnen.
(Når det
gjelder frelsen, gjør ikke Gud forskjell på folk; ”Her er ikke jøde eller greker,
her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i
Kristus Jesus” Gal 3:28. Men
når det gjelder rollene vi har i menigheten, er det forskjeller.)
4.
Hver
mann som ber eller taler profetisk med tildekket hode, fører skam over sitt
hode.
Legg merke
til at det står ”hver mann”. Dette
gjelder med andre ord alle menn. Alle menn som ber eller taler profetisk med
noe på hode (sitt fysiske hode), fører skam over seg.
5.
Men
hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over
sitt hode. For det er ett og det samme som om hun var snauraket.
6.
For
dersom en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe av seg håret! Men
er det en skam for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne
tildekke seg.
Her står det også
”hver kvinne”. Det er med andre ord
ikke bare gifte kvinner, men alle kvinner. Det kommer tydelig fram at en kvinne
som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over seg. Å være
snauklippet er for de fleste kvinner en skam. Når en kvinne av en eller annen
grunn mister håret, er det stor sannsynlighet for at hun anskaffer seg en
parykk. For de aller fleste kvinner er håret viktig, og mange bruker mye tid og
penger på det. Paulus bruker sterke ord her, han befaler faktisk kvinner som ikke
dekker hodet at de skal klippe av seg håret. (Han bruker et lignende språkbruk
i Galaterne 5:12 når han snakker om omskjærelsen. ”Måtte de bare skjære seg
fordervet, de som oppvigler dere!”) Poenget er ikke at de skal gjøre det, men
han bruker sterke ord for å understreke hvor viktig han synes dette er.
*Noen vil
kanskje si at kvinnen kun skal dekke håret dersom hun ber eller taler profetisk
høyt. Dersom vi leser nøye, står det
ikke det. I kapittel 14 i 1. Korinterbrev, står det svart på hvitt at kvinnene
skal være stille i forsamlingen. ”For som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i
menighetssamligene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne
seg, som også loven sier.”
1. Kor 14:34. Og i 1. Tim. 2: 11-12 ”En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal
underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være
mannens herre, hun skal være i stillhet.” Det er ikke logisk at Paulus bruker flere vers i kapittel
11 på å snakke om at en kvinne skal be og tale profetisk høyt, for så å forby
det i kapittel 14 og i 1. Tim 2. Så det må være noe annet han vil få fram. Jeg
tror Paulus vil trekke fram to ting her. I kap 11 tar han opp temaet ӌ dekke
hodet”, og i kap 14 tar han opp tema med ”å være stille”. Med andre ord
fokusere han på et tema om gangen. Begge deler gjelder når menigheten er
samlet.
En annen
viktig faktor er at når menn taler og ber, gjør de det på vegne av forsamlingen.
De som forkynner, eller taler profetisk og ber, er representanter for hele
forsamlingen, både menn og kvinner. Kvinner skal ikke sitte ”halvdø” i
forsamlingen å bare stirre tomt ut i luften, selv om de er stille. De skal være
aktive lyttere og være med å si ja og amen til bønnene som blir bedt. Jeg har
hørt flere talere som opplever kvinner som de beste lytterne, og gir god
respons til han som forkynner. Dette virker veldig oppmuntrende på de som deler
Guds ord.
I
menighetssammenheng er det enda en dimensjon som er viktig å ta med i
betraktningen, nemlig: Hva ser himmelen? Gud ser hjertene våre. (Men englene
ser ikke hjertene, de ser bare det ytre. Ha dette i tankene når vi kommer til
vers 10) Gud ser hvem som virkelig tilber ham fra et oppriktig og rent hjerte.
Mennene, på sin side, må komme til møte klar for å dele noe fra Ordet. Det
betyr at de må bruke tid med Herren gjennom hele uken, så de har noe å dele når
forsamlingen er samlet. Så kanskje Gud har gitt kvinnene den enkleste rollen?
Jeg har hørt
menn si om seg selv at de er åndelig late. Dersom Gud hadde tillatt kvinnene å
tale og lede i forsamlingene, hadde mennene med glede satt seg tilbake og latt dem
gjøre det. Derfor har Gud gitt mennene ansvaret med å dele Guds ord til
menigheten – slik at de må ta ansvar og bruke tid i Ordet.
Det er viktig
at vi ikke faller i den samme fellen som Eva gjorde i Edens hage. Hva var det
Satan gjorde? Han fokuserte på den ene tingen de ikke hadde lov til. Adam og
Eva kunne spise av alle trærne i
hagen, bortsett fra ett. Som kvinner har vi dessverre lett for å fokusere på
den ene tingen Gud har bedt oss om å ikke gjøre, og glemme alle oppgavene vi
kan gå inn i. Det er utrolig mye vi kan gjøre for Herren! I en uke er det 168
timer, og Gud har bedt oss være stille i 2-4 av disse timene. De resterende 164
(166) timene kan vi bruke stemmen vår til å bygge opp menigheten J. Også i menigheten kan kvinnene ha mange oppgaver,
som f.eks, barnearbeid, kvinnesamlinger, spille et instrument, synge, ordne med
kirkekaffe og så videre. Utenfor menighetssamlingene har vi strengt tatt ingen
begrensninger….(evangelisere, bibelstudier, oppmuntre, ha samtaler med folk,
investere i neste generasjon, besøke trengende, gi gaver.... osv)
Argument 2: Guds ære.
7.
En
mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens
ære.
Dette er et
svært viktig argument – nemlig Guds ære! Grunne til at mannen ikke skal
dekke hodet sitt, er fordi han representere Gud i forsamlingen. Og Guds ære
skal være synlig når vi er samlet. Kvinnen, på sin side, representerer
mannen, og skal derfor dekke seg. Mannens ære skal ikke være synlig når vi er
samlet. Gud ønsker at bare hans ære skal være synlig i forsamlingen. (Kvinnen
har også sin egen ære, denne skal vi komme tilbake til i vers 15.)
Guds ære og
herlighet er viktig. Dette er gjennomgående i hele Bibelen. Det er interessant
å lese om englene som er i Guds nærhet. I Jesaja 6:1-2 leser vi ”…så jeg Herren sitte på en høy
trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer (engler) stor omkring ham.
Seks vinger hadde hver. Med to dekket
han ansiktet, med to dekket han
føttene, og med to fløy han.” Lusifer, som var en salvet kjerub før han falt, og den øverste engelen,
er beskrevet som ”en
salvet kjerub med dekkende vinger”. Esekiel 28:14. I Guds nærhet dekker englene seg – med andre ord er
det bare Guds herlighet som skal være synlig. (Ha dette i tankene når vi kommer
til vers 10)
(Temaet om å
”dekke” eller ”tildekke” er gjennomgående i Bibelen. Men det har vi ikke
mulighet til å gå dypere inn på her. Da hadde dette innlegge blitt veeeeeeeldig
langt.)
Argument 3: Skapelsen og de ulike rollene
8.
For
mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9.
Heller
ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
Paulus går
her tilbake til Edens hage og skapelsen. Når et bibelavsnitt refererer til
skapelsen i sammenheng med noe Gud vil vi skal gjøre, er det soleklart at dette
ikke har noe med kulturer som ble til hundre, eller tusenvis, av år senere. Det
viser heller at dette er noe som er universelt og gjeldene uavhengig av
kulturer og levesett.
Hva skjedde i
Edens hage? Når slangen kom og fristet Eva, tok hun ledelsen og dermed rollen
til mannen. Adam, på sin side, lot seg lede, og tok rollen til kvinnen. Begge
gjorde feil – og dette hadde katastrofale konsekvenser for hele menneskeheten.
I vers 9 ser
vi at kvinnen ble skapt for mannen skyld. Kvinnen ble skapt for å være en
medhjelp til mannen. Menn og kvinner har forskjellige roller og oppgaver.
Argument 4: Englene
10. Derfor bør kvinnen ha et
undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld.
Flere steder
i Bibelen blir englene nevnt. I NT kommer det fram at de er interessert i det
som foregår i menigheten. I Ef. 3:10 står det: ”Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene
og myndighetene i himmelen”.
Og i 1. Pet
1:12 ”Det ble
åpenbaret for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er
blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige
Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette
som englene trakter etter å skue inn i”.
I disse
versene kommer det tydelig fram at englene er interessert i det som foregår når
forsamlingen er samlet. De følger med og observerer oss. Englene har aldri
opplevd frelsen slik som en frelst synder har. De forstår ikke dette, men de
trakter etter å skue inn i det. Husk det vi nevnte når vi så på vers 7: Englene
dekker seg når de er i Guds nærhet.
Ordet
”undergivenhetstegn” her refererer til hodeplagg. ”She ought to have power, that is, a veil, on
her head, because of the angels.” [3]
Det er hodeplagg som er
temaet i disse versene, så det er helt logisk å anta det. (De aller fleste
kommentatorer er enige i det, selv om de har kommet til ulike konklusjoner når
det gjelder dagens praksis).
11. Og likevel: I Herren er verken kvinnen
noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen.
12. For likesom kvinnen er av mannen,
så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.
Her
understreker Paulus igjen at mannen og kvinnen har lik verdi. Menn og
kvinner er avhengig av hverandre. Gud skapte den første kvinnen ved å ta et av
Adams ribben, så kvinnen er av mannen. Men alle menn etter Adam har blitt født
av kvinner, de er altså ved kvinnen. Men alt er av Gud – det er slik Gud har
ordnet det. (jf. v 3)
Argument 5: Naturen
13. Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne
å be til Gud med utildekket hodet?
Her bruker
Paulus et retorisk spørsmål. Det er innlysende hvilket svar han forventer å få:
”Nei, det sømmer seg ikke for en kvinne å be med utildekket hodet”.
Paulus skriver
noe lignende i kap 10:15 når det gjelder mat som blir ofret til avguder. ”Jeg taler til dere som
forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier!” Paulus forventer med andre ord at de skal dømme
som modne kristne, og ikke basert på tankesettet i kulturen de lever i.[4]
Legg merke
til at kun bønn blir nevnt her, og ikke å profetere. (jf v 5-6 mtp å være
stille i menigheten)
14. Lærer ikke selve naturen at dersom
en mann har langt hår, er det til skam for ham?
15. Men dersom en kvinne lar håret
vokse langt, er det henne til ære, for det lange hår er gitt henne til slør.
Selv i vårt
moderne samfunn har de aller fleste menn kort hår. Mange ser på det som en skam
at de har langt hår. Men dersom en kvinner har langt hår, vil de fleste se på
dette som vakkert. Tenk over alle reklamene for sjampo og balsam - kvinner med
strålende langt hår. De alle fleste kvinnelige modeller har langt hår. I dag er
det mange unge jenter som kjøper falskt hår og setter det sammen med sitt naturlige
for å få et fyldigere hår. Håret til en kvinne har virkelig en egen ”glans”
eller ære.
I vers 7
leste vi om at mannen er Guds ære, og kvinnen er mannens ære. Her i vers 15 får
vi vite hva som er kvinnen ære – nemlig håret. Husker du hva englene gjorde i
Guds nærhet? De dekket seg (dekket sin ære)
Vi leser her
i v 15 at håret er ”gitt
henne til slør”. Dette
kan virke forvirrende, og en del folk mener at kvinner ikke trenger å tildekke
seg, for (det lange) håret fungerer som slør. Men ser vi på de greske ordene,
viser deg seg fort at dette argumentet ikke holder vann. På gresk er ordet for
”slør”(Gresk peribolaion) et helt
annet ord enn det som er brukt tidligere i kapittelet (Gresk katakalupto som betyr ӌ dekke hodet,
eller hodedekke”). Å si at håret til kvinnen fungere som tildekking, passer ikke
inn med det som er skrevet tidligere i kapittelet.
Det Paulus
poengterer i dette verset er at kvinner allerede har en type slør (sitt lange
hår) og det understreker at hun bør bruke hodeplagg.[5] Håret er gitt kvinnen til
ære, og kvinner er gitt mannen til ære. Verken kvinnens eller mannens ære skal
være synlig når menigheten er samlet.
Håret til
kvinnen dekker mannens ære, som er kvinnen. Og hodeplagget dekker kvinnens ære,
nemlig håret hennes.
Det er bare
Guds ære som skal være synlig i forsamlingen, for den er Guds domene på jorda. Når
vi følger Guds retningslinjer vil menigheten reflektere himmelen – tenk så
flott!
16. Men dersom noen vil være
trettekjær, så skal han vite at en slik skikk har ikke vi, heller ikke Guds
menigheter.
Ved første
øyekast kan de se ut som at dersom noen krangler om dette temaet, kan man bare
droppe det. Men det gir ingen mening. Hvorfor har Paulus brukt så mye tid, og
lagt fram mange argumenter for bruk/ikke bruk av hodeplagg, for så å sette en
strek over hele greia til slutt? Det må være noe annet Paulus vil si her. La
oss se på noen andre bibeloversettelser:
”Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere
vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.” En levende
bok
”If anyone wants to be contentious
about this, we have no other practice—nor do the churches of God.” NIV
”En levende bok” og ”NIV” fram et viktig
poeng, nemlig at praksisen med bruk av hodeplagg var noe som alle menigheten
holdt fast på. Dette var ikke noe som var unikt for Korint.
Oversettelsen til Norsk Bibel kan virke
til å si det motsatte av oversettelsene over, men la oss ta en nærmere kikke på
dette verset.
”Men dersom noen vil være
trettekjær, så skal han vite at en slik skikk har ikke vi, heller ikke Guds
menigheter.”
Hva i kapittel 11 refererer
til skikk, og hva er befalinger fra Gud?
Når Paulus skriver ”…en slik skikk har ikke vi” refererer han til de folkene som ikke ville følge de apostoliske
forordningene, de som prøvde å få slutt på bruk av hodeplagg. Problemet i Korint
var at noen prøvde å få inn en ny skikk.
Det er dette Paulus tar opp, og vil få en stopper på. I slutten av verset sier
han at ”…heller
ikke Guds menigheter.” Paulus
sier her at ingen av Guds menigheter godtar skikken med å la menn be og
profetere med tildekket hode, og kvinner med utildekket hode.
Paulus sitt
siste argument er også det sterkeste. Alle menighetene praktiserer bruk av
hodeplagg, så dersom du vil krangle om dette, så må du gi tapt. Praksisen er
gjeldene.
(Nå kunne vi
ha gått inn i kirkehistorien og sett at denne praksisen ble holdt i alle typer
menigheter helt fra starten og frem til 60-70-tallet. Vil du lære mer om dette,
vil jeg anbefale denne talen fra youtube: https://www.youtube.com/watch?v=pe8BZ_Lbwsc )
Konklusjon
Paulus tar
opp temaet med bruk av hodeplagg når menigheten er samlet. For å underbygge
poenget sitt, bruker han argumentene:
- Hodet / roller
- Guds ære
- Skapelsen og de
ulike rollene
- Englene
- Naturen
- Og til slutt:
Dette er noe alle menigheter gjør
Gud har altså valgt å bruke to symbol for å demonstrere
for englene hvordan rollene fungerer i menigheten og hvem som skal ha ære.
- Symbol 1: Mannen
med utildekket hode
- Symbol 2: Kvinnen
med tildekket hode
Ut fra dette studie, er det helt tydelig at denne
praksisen også gjelder i dag. Dess mer jeg studerte, dess tydeligere ble dette
for meg. Så da var det bare å gjøre det da…. Jeg oppdaget fort at dette er lett
å si, men ikke nødvendigvis så lett å gjøre i et land der svært få kvinner
dekker hodet når menigheten er samlet. Personlig har det vært en lang prosess
for meg. En ting er å si det, en annen er å gjøre det. Det var tider i studiet
mitt jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt. Alt var så mye enklere før jeg
visste noe om dette….. Noen ganger ønsket jeg å klippe ut dette kapittelet av Bibelen!
Men Gud har vært veldig tålmodig med meg og gitt meg MYE
nåde! Jeg har måtte være dønn ærlig om hva som var kjødelige reaksjoner i meg
og hva Den Hellige Ånd viste meg som sannhet. Jeg har måtte jobbe igjennom
menneskefrykt. ”Hva vil folk tenke hvis jeg plutselig kommer på møte med noe på
hodet…..” Jeg begynte forsiktig, men har etter hvert blitt mer tydelig i praksisen
min. Det som hjalp meg aller mest, var å tenke på hvor VERDIG Han er! Dette
hjalp meg å løfte blikket fra meg selv og feste blikket på Herren. Jeg ble fri
for menneskefrykten og heller fylt av ærefrykt for Gud. I dag kan jeg si, med
hånden på hjertet, at jeg med glede dekker hodet på møter. Jeg ser på det som
et privilegium å få ære Gud på denne måten!
Jeg må også si at etter dette har veldig mye annet falt
på plass i Bibelen for meg. Dette er en brikke som passer inn i puslespillet.
Jeg har fått mye mer lys i Ordet. Gud har velsignet meg over all forstand. Det
er sant, som Charles Stanley sier: ”Obedience always
brings blessings” (Lydighet fører alltid til velsignelse).
I denne prosessen skrev jeg sangen nedenfor. Den betyr
mye for meg, og har sin bakgrunn i studiet over.
Verdig er Du
Verdig er du, du Guds lam
Som tok på deg vår synd og vår skam
Du var villig, steg ned
Og frivillig du led
Verdig er du, du Guds lam
For en ære å ære deg, Far
Du som ofret din sønn i vårt sted
Bare du fortjener vår pris
For en ære å ære deg, Far
Ingen andre er verdig vår pris
Å få ære på alle slags vis
Du betalte med blod
Vi blir frelst ved å tro
Ingen andre er verdig vår pris
Ingen er verdig som deg
Få vår vilje, vår styrke, vår vei
Når vi samles vi vil
Vi som hører deg til
Minnes, ingen er verdig som deg
gk 10.07.14
- Grete
(I starten følte jeg meg veldig alene, men har etter
hvert oppdaget at det er flere i Norge som har sett denne sannheten. Trondheim
Internasjonale menighet lærer og praktiserer det. http://tichurch.com/ . Det
er også en ung kvinne som går i en luthersk menighet som deler vitnesbyrdet
sitt her: http://www.headcoveringmovement.com/testimonies/covering-testimony-vian-elisabeth
Og så er det en håndfull kvinner på Vestlandet.)
Taler jeg kan anbefale om temaet:
-
Head Coverings -
History, Context, and Exegesis av Bishop Carlton C. McLeod, Senior Pastor: https://www.youtube.com/watch?v=pe8BZ_Lbwsc
-
1. Corintians 11 av J. B. Nicholoson
http://voicesforchrist.org/welcome/search?q=Nicholson%2C+J+B+1+Corinthians+11
